Fra da jeg var ung og fremdeles lovende husker jeg at det hang et stort skilt på skolen min der det sto ”Ikke mobb kameraten min”, og vi fikk det alle inn med skolemelken at mobbing var noe man aldeles ikke skulle befatte seg med. Den nevnte skolen jeg gikk på var ingen søndagsskole, og mitt forhold til søndager tatt i betraktning er jeg relativt glad for det.
Nå virker det som om heller ikke SV er en søndagsskole lenger, takket være en beruset, truende og hetsende Djupedal som plager partifeller og andre. Egentlig er det ganske innlysende. Alle vet jo at Djupedal hater friskoler. Og søndagsskoler er jo friskoler siden det er skole på en fridag. Djupedal er kunnskapsminister og alle vet at kunnskap er makt. Vi vet også at makt beruser, og alle vet at Djupedal var beruset når han hetset og truet sin partifelle på landsmøtet. Men fra de sikreste kildene jeg fant av dem jeg gadd å lete blant har det blitt meg fortalt at Djupedal ikke nøt alkohol den famøse trusselkvelden, han tømte den rett ned mens han snøvlet frem bestillinger om mer vin. Når vi da i tillegg vet at når vinen er i mannen er visdommen i kannen, er det ikke rart det gikk som det gikk. Og vis er det da ingen som har beskyldt Djupedal for å være.
Men til tross for fyll, trusler og hets, det er ikke som om Djupedal er uten støtte fra sine egne ikke-søndagsskolemedlemmer. Forskningspolitikken hans har støtte fra en hel prosent av SV velgerne. Da er det i alle fall en stor trøst at det er dobbelt så mange, nemlig to prosent, som støtter skolepolitikken hans. Selv sier han at det var på tide med et hvileskjær i forskningspolitikken, men var det nødvendig å grunnstøte på hvileskjæret da Djupis? Jeg vet ikke om også det skyldes beruselse, men det er nesten så jeg forstår hvorfor mannen drikker.
Blåblogg