Regjeringen har brukt tre år på å lage en handlingsplan for å redusere skjemaveldet. Eller rettere sagt, Børge Brende startet dette arbeidet fordi det er galskap at norske bedrifter bruker 57 milliarder kroner på å forholde seg til offentlige skjemaer og rapporteringer.

Handlingsplanen består av en fin samling av tiltak som allerede er gjennomført eller som ble foreslått av Børge Brende i 2005. Men rett skal være rett. Jeg har funnet ett tiltak som er nytt, og det kommer garantert til å revolusjonere Norge og gjøre oss konkurransedyktige som nasjon i det nye årtusen.

Here goes:
Regjeringen vil vurdere å endre forskrift 2004-11-30-1528

“Regjeringen vil vurdere å fjerne kravet til egen rapport fra hver selger av bingobonger. Et alternativ kan være at noen av opplysningene som i dag ligger i underbilagsrapporten blir tatt inn i selve dagsrapporten.”

Videre skriver regjeringen:

“Formålet med endringsforslaget er å redusere ressursbruken
hos bingoarrangører, og da særlig lokalradioer som avholder
bingo.”

MEN – og det er et stort MEN:
“Endringen kan medføre mindre bevisstgjøring hos de enkelte selgerne
av bingobonger og reduserte kontrollmyndigheter for Lotteritilsynet.”

Ikke bare det, men regjeringen vil vurdere å gjennomføre forslaget også:
“Aktuell dato for gjennomføring kan være 1.1.2010.”

Så nå kan vi puste lettet ut alle sammen. Problemet med skjemaveldet er en saga blott. Godt jobbet!

Pølser og pils på Flesland har det ikke blitt mye av for mitt vedkommende, men parkering derimot. Jeg er alltid for sent ute når jeg skal fly. Som regel ankommer jeg flyplassen allerede lavt flygende sånn omtrent 17 minutter før takeoff. Det siste i verden jeg tenker på da er hvilken jævla sone jeg parkerer i eller hva det koster. 17 minutter før takeoff overtar instinktene for rasjonaliteten og instinktet sier at du skal parkere nærmest mulig avgangshallen, helst inni den. Slik blir det, og det hender at jeg rekker flyene mine.

De gangene jeg gjør det blir det som regel en trivelig ferd med flyvemaskin, og det er ikke noe å si på humøret før jeg igjen ankommer Flesland en ukes tid eller så senere. En ting er at jeg fremdeles har til gode å faktisk huske hvor jeg har parkert. Jeg er overbevist om at det er noen fandenivoldske bekjente som har kopiert bilnøkkelen min og flytter bilen hver gang jeg har parkert, for å få meg til å innse at jeg er dement. Heldigvis er det ingen andre her i verden som har en 2003 sølvgrå Golf, så det går alltid helt problemfritt å finne den. Spesielt siden jeg selvfølgelig alltid husker registreringsnummeret.

Den gleden som eventuelt måtte forårsakes av at jeg finner bilen etter mindre enn en times leting forsvinner som dugg for solen i det jeg ankommer veibommen for å slippe ut av parkeringshelvete. Jeg stikker kortet inn i maskinen og det dukker et tall opp på skjermen. Et tall jeg inntil da har vært uvitende om. Et tall som er så borte i natten at ord bokstavlig talt blir fattige. I Bibelen står det at den som øker sin kunnskap også øker sin smerte. Jeg kan skrive under på at kunnskapen om hva det faktisk koster å stå en natt eller syv i parkeringshus på Flesland forårsaker atskillig smerte. Så da sitter man der i bilen, mens en forbannet enarmet banditt av en bom har slukt all nåværende og fremtidig livskraft ut av Visakortet. Sjokkert, blakk og handlingslammet mens bilene bak tuter hissigere og hissigere.

Så da er spørsmålet: Hvordan har det blitt slik?

Undertegnede har fått tilgang til et lydbåndopptak fra et strategimøte i Avinor en mørk høstkveld på et ukjent sted på østlandet for noen år siden, og der finnes forklaringen på hvordan det hele gikk til:

SjefsPerson (SP): Tatt de siste kostnadskalkyler i betraktning har vi et underliggende driftsproblem og marginene er under press. Vi må øke inntjeningen, kostnadene må reduseres og vi må temporisere flere større investeringer for vi har ikke dekning for kapitalkostnadene.

SleskKonsulentPerson (SKP): Jeg har et forslag. Vi kan redusere kostnadene til sikkerhetskontrollen. Det at det er lange køer der viser bare at vi tar sikkerhetssjekken alvorlig. Og mottoet vårt er jo sikkerhet først. Så bør vi slutte å drive med alt mulig annet som har med fly å gjøre. Det er bare utgifter. Flyene skal jo alltid ha drivstoff, strøm, catering, bagasjelogistikk og gudene vet hva. Det må ansettes folk, disse må ha lønn, så blir de syke og da har du det gående. Og vi må faktisk kjøpe inn flybensin og alt mulig annet. Det er mye bedre at flyselskapene selv kan ta seg av dette, så kan vi ta oss av det som betyr noe. PØLSER, PILS OG PARKERING.

SP: Fiffig ordspill, det liker jeg. Og ja, det er mye stress med alt dette flyrelaterte vi driver med. Ok. Fortsett.

SKP: Det neste som er viktig er at vi beholder monopolet på PØLSER, PILS og PARKERING, akkurat slik som vi har monopol på å drive pølseboder…..ehh…flyplasser, mener jeg. Hvis folk har ventet lenge nok på flyet sitt så må de jo ha mat. De spiser hva som helst, og vi kan selge dem det, som overprisede elendige pølser. Da kan folk velge å sulte i hel eller kjøpe våre pølser. Når det gjelder pilsen så er det jo velkjent at alle som reiser charter og folk med flyskrekk drikker seg dritings før de går om bord i flyet, så dette kommer til å gå helt av seg selv, bare vi sørger for at pilsen er dyr nok.

SP: Svært fornuftig, svært fornuftig. Pølser, Pils….og…..det var en P til, var det ikke…?

SKP: Jo. Og dette er det mest geniale. Vi kan tjene bøtter og spann med monopolistpenger uten å gjøre noe som helst. Vi eksproprierer alle landbrukseiendommene i nærheten av våre flyplasser, rundt Flesland er det for eksempel flere gårder. Vi begrunner dette med støyvernsone og sikkerhetstiltak. Så asfalterer vi hele greien, maler noen hvite striper og fakturerer 400 kroner dagen for å stå der. Da får vi over 32000 kroner i inntekter pr kvadratmeter pr år. Vi slipper å gjøre noen ting. Vi trenger ingen ansatte, regnværet sørger for renhold, og vi fraskriver oss alt ansvar med at folk parkerer der selv. Dette er forretninger for det neste århundre, og det er SÅ mye mindre stress enn all denne flyvirksomheten. Av og til må noen tømme billettautomatene og slikt, men det kan vi leie inn Europark eller noen til å gjøre. Vi kommer til å bli rike!

SP: Ja, det må jeg si SKP, dette var godt jobbet! Dette gjør vi, og vi begynner med Flesland, siden de knapt har noen kollektivtrafikk til flyplassen så MÅ jo alle kjøre bil. Sett i gang og asfalter.

Det var slik det ble til at Luftfartsverket ble Avinor Pølser, Pils og Parkering AS.
Er det noen som vet om man kan få gullkort hos Europark?

Ps! Innlegget kan inneholde spor av sarkasme og eller ironi, og må leses med varsomhet
Pps! Alle personer i innlegget er oppdiktede, og eventuelle likheter med virkelige personer skyldes tilfeldigheter som er utenfor forfatterens kontroll, og forfatteren fraskriver seg i så måte alt strafferetslig ansvar.

I dag er disse to 19-åringene dømt. Og godt er det tenkte jeg. Men de er dømt til 68 – sekstiåtte – timer sammfunnstjeneste! Unnskyld meg, men dette går faen ikke ann! 68 timer?! Det er en vits. Jeg kan ikke huske sist jeg jobbet mindre enn 68 timer på en uke, og det er altså straffen for å skambanke noen på det groveste fordi man tror de har en annen seksuell legning.

Er det noen i domstolene som tenker over hvilket signal de sender ut ved å ilegge en så latterlig lav straff? Eller er det liksom ikke så farlig å banke folk fordi de har røde bukser eller ser annerledes ut. En uke med kost og feiebrett så er liksom alt greit? Regjeringen har snakket om at de skal slå hardere ned på hatkriminalitet – og de er opptatt av at folk skal ha tillitt til rettsvesenet. Denne saken viser at de svikter fundamentalt på begge deler.

I forskrift 12.12.2001 nr 1494 om hold av høns og kalkun gjøres følgende endringer:

§ 23 annet ledd skal lyde:

Avlivingen kan foretas ved bruk av et mekanisk apparat som inneholder hurtig roterende, mekanisk drevne kniver eller ekspanderende polystyrentapper. Apparatet skal være utformet og brukt på en slik måte at en sikrer at alle kyllingene og embryoene blir drept momentant selv om de blir håndtert i stort antall. Ved bruk av gass på daggamle kyllinger skal dyra plasseres i enkle lag og det skal påses at det brukes riktig gasskonsentrasjon.

Denne forskriften trer i kraft straks.

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 13. april 2008 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18.

§ 1. Formål

       Formålet med ordningen er å medvirke til at kostnadene med forsendelse av sæd og inseminering av storfe og svin kan holdes på samme nivå i hele landet.

§ 2. Virkeområde

       Denne forskriften gjelder tilskudd til utjevning av pris på semintjenester på storfe og svin mellom husdyrbrukere med ulik geografisk lokalisering.

Alle 14 paragrafene kan du lese her

Norge er ikke verdens beste land å bo i uten grunn.

Med historiens største antall politisk ansatte, hvorfor i all verden bruker da Jens Stoltenberg kommunikasjonsavdelingen på Statsministerens kontor til å sende ut en pressemelding som åpenbart er skrevet av Martin Kolberg? Man skal være svært varsom med å bruke embetsverket i departementene til politisk agitasjon, og det er i høyeste grad det Stoltenberg gjør med denne pressemeldingen. Dette eksempelet er verken det første eller det siste, men kanskje det groveste. Alle regjeringer bør og skal være varsomme med slikt misbruk av embetsverket.

Man kan mene hva man vil om Frp, men det er uverdig at pliktoppfyllende byråkrater blir tvunget til å sende ut dette som en offisiell uttalelse fra Kongeriket Norges øverste politiske leder:

Stoltenberg trakk fram fem følgende FrP-forslag som arbeidstakerfiendtlige:

-FrP vil fjerne sentrale forhandlinger
-FrP vil svekke arbeidsmiljøloven
-FrP vil gjøre alle til minstepensjonister
-FrP vil svekke konkurranseevnen til norsk industri
-FrP vil svekke AFP og gjøre det mindre lønnsomt å jobbe

Statsministeren sa videre at neste års stortingsvalg blir en folkeavstemning om den norske modellen, og at Arbeiderpartiet og fagbevegelsen nå må mobilisere for fortsatt sterke fellesskapsordninger, mindre forskjeller og full sysselsetting.

Når det lukter Martin Kolberg lang vei av dette, kan ikke han heller bruke en av sine 90 ansatte på partikontoret og i stortingsgruppen til å sende ut sine harmdirrende pressemeldinger om at det kommende valget er et skjebnevalg? Er det fordi samtlige er opptatt med Facebooksiden til Jens at SMK må gjøre dette?

Talen til Stoltenberg, som var så god at den måtte sendes ut som pressemelding, ble holdt på den “fag-politiske” konferansen mellom AP-toppene og LO-toppene på Sørmarka. Og grunnen til at talen måtte distribueres til gud og hvermann var kanskje at ikke alle LO-toppene orket å høre Stoltenbergs tale. Per Østvold boikottet konferansen fordi “samrøret mellom partene ikke er til å holde ut i på denne fagpolitiske konferanse.”

Jeg forstår Østvold veldig godt.  

Foto: Scanpix/VG

Så får vi se hva det blir til. Ikke det at jeg har noen lesere da, men det er nå ikke så farlig.

Hej då.

Nå virker det som om heller ikke SV er en søndagsskole lenger, takket være en beruset, truende og hetsende Djupedal som plager partifeller og andre. Egentlig er det ganske innlysende. Alle vet jo at Djupedal hater friskoler. Og søndagsskoler er jo friskoler siden det er skole på en fridag. Djupedal er kunnskapsminister og alle vet at kunnskap er makt. Vi vet også at makt beruser, og alle vet at Djupedal var beruset når han hetset og truet sin partifelle på landsmøtet. Men fra de sikreste kildene jeg fant av dem jeg gadd å lete blant har det blitt meg fortalt at Djupedal ikke nøt alkohol den famøse trusselkvelden, han tømte den rett ned mens han snøvlet frem bestillinger om mer vin. Når vi da i tillegg vet at når vinen er i mannen er visdommen i kannen, er det ikke rart det gikk som det gikk. Og vis er det da ingen som har beskyldt Djupedal for å være.

Men til tross for fyll, trusler og hets, det er ikke som om Djupedal er uten støtte fra sine egne ikke-søndagsskolemedlemmer. Forskningspolitikken hans har støtte fra en hel prosent av SV velgerne. Da er det i alle fall en stor trøst at det er dobbelt så mange, nemlig to prosent, som støtter skolepolitikken hans. Selv sier han at det var på tide med et hvileskjær i forskningspolitikken, men var det nødvendig å grunnstøte på hvileskjæret da Djupis? Jeg vet ikke om også det skyldes beruselse, men det er nesten så jeg forstår hvorfor mannen drikker.

Piggfri jul

Det kimer snart inn til kjøpefest, svevestøvet senker seg og det er fyr i peisen. I avisen leser vi at Bergen er nordens Ibiza. Jeg vet ikke om det regner hver dag i november på Ibiza, men likheten skyldes visstnok at bergenserne raver fulle rundt i midtrabattene og slår hverandre ned over en lav sko. Og når de står der i midtrabatten blir de garantert påkjørt av en av byens mange biler med piggfrie dekk uten piggdekkoblat. Denne påståtte voldsorgien som herjer byens gater og torg nattestid har også medført at mange av byens politikere har fått piggene ut. Her må det stenges, kontrolleres, sensureres og reguleres inntil vi lærer oss å oppføre oss som folk. Noe Ibiza skal vi ikke ha noe av, Stalingrad er bedre blir vi fortalt. Og i Stalingrad har de heller ikke reklame på bussholdeplassene.

Undertegnede skal ingenlunde underslå at han har spasert rundt i byen nattestid. Men midtrabatter holder jeg meg unna. Kanskje det er derfor jeg har unngått å se en eneste voldsorgie i mitt korte liv. Det jeg derimot har sett er folk som kunne vært mine foreldre som delvis kryper og delvis går hjem fra julebord. Vanlig påkledning for menn er slips rundt hodet, skjorten dynket i ribbefett og Aquavitflasken i brystlommen. Disse ledsages ofte av kvinner i høyhælte sko som bramfritt gir seg i kast med byens mange brosteiner. Om det ryker en lårhals eller to skylder man på issvuller og manglende strøing. Om 5-6 færre glass rødvin, vadmelsstøvler med ispigger på beina og et pigg-oblat i pannen hadde vært å foretrekke for lårhalsens skyld er ikke utenkelig.

Men som alltid er det de unge som får skylden for alt bråket her i Nordens Ibiza. I så fall faller ikke eplene langt fra stammen til det pærefulle opphavet. Alder og forstand er ikke nødvendigvis to størrelser som følger hverandre og det er bare jul en gang i året. Det er i grunn mer enn nok.

-Hvor tror du alle disse menneskene jobber da Bloggulf?

-I Staten selvfølgelig, hvor ellers?

-Men ærlig talt, alle disse kan da ikke jobbe i Staten, jeg er sikker på at noen av dem jobber i noen av de store private selskapene. Du vet, slikt som Hydro, DNB, Telenor, Yara, Entra, Cermaq, BKK eller Statoil…..oj….

Bloggulf er helt stille. Ser på meg som om jeg er litt tilbakestående. Bilen foran holder alt for lang avstand til bilen foran der igjen. Tenk om folk kunne fulgt køen.

-Du er naiv du, sier Bloggulf. Du lever i en naiv tro på at det faktisk finnes et stort privat næringsliv her i landet. At Norge som olje- og energinasjon syder over av privat verdiskaping og næringsvirksomhet. Du tar feil.

-Javel, hvis du sier det så, sier jeg. Skrur på radioen igjen nå. Ikke Shakira lenger. Køen begynner å sige fremover.

-Nå skal jeg fortelle deg ett og annet om det norske næringslivet, sier Bloggulf. Bak de fancy navnene og fargesprakende logoene skjuler det seg en altomfattende stat som mener det knapt nok finnes noe som ikke er dens ansvar. Norge har en urovekkende stor offentlig sektor som legger beslag på skattepenger og arbeidskraft og gir mindre muligheter for verdiskaping. Hvorfor tror du det ikke finnes noe norsk Nokia? Vi trenger det ikke, vi har lav arbeidsledighet og det offentlige har nok inntekter til å klare seg utmerket godt uten store private industrilokomotiv. I Norge blir det private sett på som en belastning som stjeler arbeidsplasser og ressurser som kunne vært brukt på ”fellesskapsløysingar”.

-Er det virkelig så ille, spør jeg.

-Hvor ille det er får du bedømme selv, sier Bloggulf, men dette er i alle fall realiteten, for staten er eier i alle disse selskapene:

Statkraft SF
Statlig eierandel: 100 %
Antall ansatte: 2021
Driftsresultat: 8500 mill
Eier: BKK (49,9%), Trondheim Energiverk AS (100 pst), Agder Energi AS (45,5 pst), Skagerrak Energi AS (66,6 pst), SN Power Invest AS (50 pst), Naturkraft AS (50 pst), E.ON Sverige AB (44,6 pst), Baltic Cable AB (66,7 pst)

Cermaq ASA (Tidligere Statkorn)
Statlig eierandel: 43,54 %
Antall ansatte: 3681
Driftsresultat: 724 mill
Cermaq er nå verdens nest største produsent av rød oppdrettsfisk og verdens nest største produsent av fiskefôr til rød oppdrettsfisk

DnB Nor ASA
Statlig eierandel: 34 %
Antall ansatte: 11831
Driftsresultat: 13610 mill
Inkluderer flere merkevarer som DnB NOR, Postbanken, Vital, Norlandsbanken, Carlson og Cresco

Kongsberg Gruppen ASA
Statlig eierandel: 50,001 %
Antall ansatte: 3399
Driftsresultat: 360 mill
Gjennom oppkjøp og organisk vekst har konsernet vokst sterkt også i det sivile markedet, spesielt innen teknologiområder som er beslektet med forsvarsvirksomheten og innen maritim elektronikk.

Norsk Hydro ASA
Statlig eierandel: 43,82 %
Antall ansatte: 34765
Driftsresultat: 45979 mill
Norges største industriselskap

SAS AB
Statlig eierandel: 14,3 %
Antall ansatte: 32363
Driftsresultat: 493 mill

Statoil ASA
Statlig eierandel: 70,9 %
Antall ansatte: 25644
Driftsresultat: 96939 mill

Telenor ASA
Statlig eierandel: 53,96 %
Antall ansatte: 27600
Driftsresultat: 11705 mill

Yara Internasjonal ASA
Statlig eierandel: 36,21 %
Antall ansatte: 6586
Driftsresultat: 3821 mill

-Oj det var mange, sier jeg

Ja, det er mange. Men staten eier enda flere selskaper som ikke er børsnoterte:

Argentum Fondsinvesteringer AS
Statlig eierandel: 100 %
Antall ansatte: 8

Baneservice AS
Statlig eierandel: 100 %
Antall ansatte: 245
Vedlikehold og nyanlegg av jernbane hovedsakelig for Jernbaneverket.

BaneTele AS
Statlig eierandel: 100 %
Antall ansatte: 167
Leverer bredbånd langs jernbaneskinner

Eksportfinans ASA
Statlig eierandel: 15 %
Antall ansatte: 94
Spesialinstitutt for langsiktig finansiering og eksportkreditter.

Electronic Chart Centre AS
Statlig eierandel: 100 %
Antall ansatte: 12
Driver autorisert elektronisk sjøkarttjeneste for internasjonal maritim industri.

Entra Eiendom AS
Statlig eierandel: 100 %
Antall ansatte: 123
Utleie, drift, forvaltning, utvikling og kjøp og salg av fast eiendom.

Flytoget AS
Statlig eierandel: 100 %
Antall ansatte: 265
Høyhastighetsbane mellom Oslo S og Gardremoen

Kommunalbanken AS
Statlig eierandel: 85 %
Antall ansatte: 34
Yter lån til kommuner, fylkeskommuner og interkommunale selskaper

Mesta AS
Statlig eierandel: 100 %
Antall ansatte: 3293
Selskapet er det største norske entreprenørselskapet innen bygging, drift og vedlikehold av vei

Nammo AS
Statlig eierandel: 50 %
Antall ansatte: 1230
Utvikling, produksjon og salg av ammunisjon og tilhørende aktiviteter

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS
Statlig eierandel: 99,94 %
Antall ansatte: 310
Selskapet driver kullgruvevirksomhet på Svalbard

Venturefondet AS
Statlig eierandel: 100 %
Fondet investerer i aksjer og yter ansvarlige lån til investerings- og ventureselskaper.

-Jada, neida, så det, joda det var jo ganske mange selskaper, jeg skal innrømme det, sier jeg. -Men nå er det vel ikke flere?

-Visst pokker er det flere, hva med Avinor, Bjørnøen AS, Gassco AS, Husbanken, Industritjenester AS, Innovasjon Norge, Kings Bay AS, Kompetansesenteret for IT i helse- og sosialsektoren AS, NORFUND, Norsk Eiendomsinformasjon AS, Norsk Rikskringkasting AS, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, NSB AS, Norsk Tipping As, Petoro AS, Posten Norge AS, Simula Research Laboratory AS, SIVA SF, Statskog SF, Uninett AS, Universitetssenteret på Svalbard AS, Veterinærmedisinsk oppdragssenter AS og AS Vinmonopolen, det er statlige selskaper alt sammen.

-Nå holder det! Jeg orker ikke mer.

-Nei sannheten er tøff den, sier Bloggulf.

-Jeg tror jeg må stoppe og kjøpe meg en kaffe, dette ble litt voldsomt.

-Det ligger en STAToil-stasjon der fremme, kommer det sarkastisk fra sidemannen

Men jeg kommer aldri så langt, for Statens Vegvesen har teknisk kontroll av passerende biler. Det forklarer den endeløse køen som fikk kløtsjen til å lukte svidd.

-Han som vinker deg inn der fremme er en av de 700.000 som jobber i Stat, fylkeskommune og kommuner, i tillegg til de 280.000 som jobber i de bedriftene jeg nettopp har ramset opp, sier Bloggulf.

Kanskje ikke så rart at det er liten stemning for å gi det private næringsliv gode rammevilkår i Norge når 1 million mennesker jobber i det offentlige og 1,4 millioner lever av trygd. Var det noen som sa at oljepengene har gått til hodet på oss?